Krav til eiere og ledelsen i advokatforetak

I advokatloven er det innført et krav om at samtlige eiere og personer i ledelsesposisjoner i advokatforetak skal ha hederlig vandel og ikke anses uskikket, uavhengig av om de har advokatbevilling eller ikke. Det er gitt bestemmelser om dette i advokatloven § 22 og advokatforskriften § 8. 

Kravene skal sikre at eiere og personer i ledelsen ikke har utvist en adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil bli ivaretatt på forsvarlig måte. 

Nedenfor redegjøres det nærmere for den personkretsen bestemmelsen gjelder, de ulike vurderingene advokatforetaket må foreta, herunder hva som ligger i vandels- og skikkethetsvurderingen, og hva som kreves av dokumentasjon og rapportering fra foretaket.  

Personkretsen

Kravene i advokatloven § 22 retter seg mot alle som er eier eller som inngår i ledelsen i et advokatforetak. For advokater vil kravene til hederlig vandel og skikkethet være vurdert av Advokattilsynet ved innvilgelse av søknad om advokatbevilling. Kravene til foretakets vurdering og rapportering som omtales i det følgende, gjelder derfor bare personer uten advokatbevilling. 

Eiere, styremedlemmer og daglig leder

Kravene til hederlig vandel og at man ikke skal anses uskikket gjelder for samtlige eiere, uavhengig av eierandelens størrelse, og gjelder både for direkte og indirekte eiere. Kravene gjelder også for alle som er styremedlemmer og varamedlemmer, herunder ansattrepresentanter i styret. Videre omfattes den som registreres som daglig leder i Foretaksregisteret. Dersom det er flere daglige ledere, skal kravene være oppfylt for alle. 

Andre som deltar i ledelsen

Endelig skal kravene oppfylles for «andre som deltar i ledelsen». Det er foretaket selv som må vurdere hvilke personer som inngår i denne gruppen. Hvilken personkrets som reelt sett deltar i den faktiske ledelsen i et advokatforetak beror på en konkret helhetsvurdering, hvor det blant annet skal legges vekt på stillingsinstruks, hvilke fullmakter vedkommende har, hvem det rapporteres til og hvem som tar beslutninger på vegne av foretaket. 

Advokattilsynet legger til grunn at dersom det finnes en klart definert ledergruppe i advokatforetaket, skal alle personene som inngår i denne oppfylle kravene. Dersom foretaket er organisert slik at det er mellomledere som anses som faktiske ledere av deler av virksomheten, omfattes også disse av bestemmelsen. Personer med beslutningskompetanse på høyt nivå i foretaket vil normalt være omfattet. Personer med sentrale funksjoner knyttet til foretakets regeletterlevelse vil kunne være å anse som en del av den faktiske ledelsen i foretaket, f.eks. hvitvaskingsansvarlig eller etterlevelsesansvarlig. 

Advokatforetakets vurdering av om kravene er oppfylt

Det er advokatforetaket som har ansvaret for å påse at kravene til skikkethet og hederlig vandel er oppfylt til enhver tid, se advokatloven § 20 fjerde ledd. I den forbindelse skal advokatforetaket få fremlagt utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2 fra den som skal være eier eller inngå i ledelsen og som ikke er advokat. 

Advokatforetaket må utarbeide rutiner som setter foretaket i stand til å etterleve kravene i advokatloven § 22. Rutinene må blant annet angi hvem som inngår i ledelsen i foretaket, hvem som har ansvaret for å gjennomføre vurderingene, samt informasjon om dokumentasjon, lagring og sletting av vurderingene. Rutinene må videre sikre at vandels- og skikkethetsvurderingen gjennomføres ved endringer i personkretsen og at det skjer en løpende vurdering av de personene som omfattes av reglene. Foretaket vil også ha en plikt til å påse at personer som ikke lenger oppfyller kravene, avhender eierandeler innen fristen og fratrer sine verv. 

Overgangsregel for fremleggelse av politiattest

I advokatloven § 73 tredje ledd er det laget en overgangsregel om at personer uten advokatbevilling som omfattes av kravene i § 22 første ledd, skal fremlegge politiattest for advokatforetaket innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft. Overgangsregelen omfatter ikke skikkethetsvurderingen, som advokatforetaket derfor plikter å gjennomføre fra lovens ikrafttredelse. Advokater skal ikke fremlegge ny politiattest.

Vandels- og skikkethetsvurderingen

Avgjørelsen av om kravene er oppfylt må baseres på en konkret, samlet vurdering. Det er naturlig å se hen til innholdet i de tilsvarende kravene i advokatloven § 4 første ledd bokstav d og e, samt § 15 første ledd. De samme forholdene vil i hovedsak være relevante ved vurderingen etter § 22 første ledd. 

Bestemmelsen er ikke begrenset til visse type handlinger, men omfatter enhver adferd som etter en konkret vurdering gjør vedkommende uskikket. Lovgiver har fremhevet at følgende forhold er særlig relevante ved vurderingen: straffbare forhold, manglende økonomisk kontroll og grove eller gjentatte overtredelser av plikter gitt i eller i medhold av lov. 

Advokattilsynet legger til grunn at dersom en person har mistet tillatelse til å drive virksomhet som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet, må vedkommende normalt også anses uskikket til å være eier eller inneha ledende stilling i et advokatforetak. 

Betydningen av straffbare forhold ved vurderingen av hederlig vandel og skikkethet, vil avhenge av handlingens art og alvorlighetsgrad. Forbrytelser som har ført til lang fengselsstraff eller som har tilknytning til advokatvirksomheten, vil normalt innebære at vedkommende ikke oppfyller kravene i § 22. Det vil som regel ha betydning om vedkommende har flere straffereaksjoner mot seg fra tidligere. Selv om det ikke foreligger endelig dom i en straffesak, vil forholdet som ligger til grunn for siktelsen eller tiltalen kunne være av en slik karakter at det etter en konkret vurdering fører til at en person anses uskikket. 

Når det gjelder vurderingen av skikkethet på bakgrunn av økonomiske forhold legger Advokattilsynet til grunn at høy gjeld eller kortvarige betalingsproblemer ikke i seg selv er tilstrekkelig til å anse noen uskikket. Forfalt gjeld til det offentlige av en viss størrelse eller flere inkassosaker og gjennomførte utleggsforretninger er forhold som kan indikere at vedkommende mangler økonomisk kontroll. Førende for vurderingen vil være om de økonomiske forholdene er egnet til å svekke tilliten til personens uavhengighet og integritet. 

En person som er ilagt konkurskarantene, er uskikket til å sitte i ledelsen og til å ha eierandeler. Dersom vedkommende tidligere har vært underlagt konkurskarantene, vært under konkursbehandling eller på annen måte vært involvert i konkurser, vil dette også være av betydning for skikkethetsvurderingen. 

Tiden som har gått siden de kritikkverdige forholdene har funnet sted vil normalt tillegges noe vekt i vurderingen av om en person har hederlig vandel og anses skikket. 

Fratreden og avhendelse av eierandel

Dersom det av advokatforetaket eller Advokattilsynet konstateres at en person ikke lenger oppfyller kravene til skikkethet og hederlig vandel, skal vedkommende fratre stillingen, rollen eller vervet uten ugrunnet opphold. Eiere skal avhende eierandelen så snart som mulig og senest innen ett år etter at det er konstatert at kravene i § 22 første ledd ikke er oppfylt. Se advokatloven § 22 andre ledd. 

Kravet om fratreden fra verv som styremedlem, stilling som daglig leder eller annen ledelsesposisjon vil innebære at vedkommende ikke lenger kan treffe avgjørelser på vegne av foretaket eller utøve oppgaver som er lagt til vervet eller stillingen. I en slik situasjon bør varamedlem tre inn umiddelbart. For daglig leder bør man få inn en person som midlertidig skal fungere i stillingen. Eiere kan ikke lenger ta del i forvaltningen av foretaket, herunder delta på generalforsamlingen. 

Krav til dokumentasjon og rapportering til Advokattilsynet

Advokatforetak skal på forespørsel fra Advokattilsynet dokumentere at personer som nevnt i advokatloven § 22 første ledd uten advokatbevilling, oppfyller kravet om hederlig vandel og ikke anses uskikket, jf. advokatforskriften § 8 første ledd. Advokatforetaket trenger ikke dokumentere vandelsvurderingen før utgangen av 2025, se advokatloven § 73 tredje ledd. Relevante forhold som er kjent skal likevel inngå i skikkethetsvurderingen. 

Ved endring i personkretsen som nevnt i § 22 første ledd, skal advokatforetaket uten ugrunnet opphold gi melding til Advokattilsynet dersom det er anmerket opplysninger i politiattesten til en person uten advokatbevilling. Melding skal også gis dersom advokatforetaket har vært i tvil ved vurderingen av om en slik person oppfyller vilkårene i advokatloven § 22 første ledd. Se advokatforskriften § 8 andre ledd. Det skal ikke rapporteres til Advokattilsynet utover disse tilfellene. 

Der advokatforetaket sender melding til Advokattilsynet, skal meldingen inneholde utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2, opplysninger som er nødvendige for å vurdere om vedkommende er omfattet av personkretsen i advokatloven § 22 første ledd og en redegjørelse for oppfyllelsen av kravet om hederlig vandel og skikkethet. 

På bakgrunn av meldingene foretar Advokattilsynet en vandels- og skikkethetsvurdering og gir tilbakemelding til foretaket.

For øvrig vil Advokattilsynet kontrollere etterlevelse av reglene gjennom den årlige rapporteringen (egenerklæring) til Advokattilsynet, og vil kunne be om fremleggelse av dokumentasjon for gjennomførte vandels- og skikkethetsvurderinger samt rutiner for etterlevelsen av kravene ved tilsyn. 

Dersom reglene i advokatloven § 22 eller advokatforskriften § 8 ikke overholdes kan Advokattilsynet fatte vedtak med pålegg om retting av forholdene, jf. advokatloven § 15 andre ledd bokstav a og § 45 fjerde ledd. Ved vesentlige eller gjentatte overtredelser av reglene kan Advokattilsynet fatte vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, jf. advokatloven § 17 første ledd.